Kabelbrudd, hybride trusler, russiske tankskip og et forurenset havmiljø. Østersjøen er omdreiningspunktet for mange av vår tids viktigste nyheter om forsvar, opprustning og miljøsikkerhet.
Med Finlands og Sveriges medlemskap er åtte av ni Østersjøland nå med i NATO, slik at forsvarsalliansen nesten fullstendig omkranser Østersjøen.
Kurset gir deg innsikt i den militære eskaleringen og miljøsikkerheten i Østersjøen – og hva som må til for å unngå en miljø- eller militærkatastrofe. Vi besøker tre naboer som alle ligger ved Østersjøen og tett opp til Russland: Estland, Finland og Ålandøyene.
Hvorfor dette kurset?
Østersjøen har i mange år vært kjent som “Fredens Hav” med sterke sivilsamfunn. På politisk nivå opprettet Danmark sammen med Tyskland Østersjørådet i 1992 for å øke det regionale samarbeidet. På grunn av krigen i Ukraina er Russland ikke lenger medlem av rådet, og fokuset har skiftet mot å forsvare dette innlands havet mot russiske hybridtrusler og forbedre NATO-alliansens evne til å overvåke og kontrollere sjøveien. I januar 2025 lanserte NATO-operasjonen “Baltic Sentry” for å beskytte undervannskabler og rørledninger i Østersjøen ved hjelp av flere overvåkningsfly, krigsskip og droner.
Men det handler ikke bare om forsvar og sikkerhet. Havmiljøet og fiskeriet er i kne på grunn av forurensning. Flere undersøkelser advarer også om at den russiske «skyggeflåten» – foreldede tankskip uten en klar eierstruktur – utgjør en akutt miljøtrussel i Østersjøen. Bare i 2025 seilte flere hundre skip gjennom dansk farvann. Skipenes høye gjennomsnittsalder og manglende kontroll øker risikoen for et større oljeutslipp, som vil få enorme konsekvenser for et av Europas mest sårbare havmiljøer.
I løpet av 12 kursdager får du en dyp forståelse av Østersjøens nye situasjon som et område med høy spenning.
Tallinn
Vi starter i Estlands hovedstad Tallinn. I de 35 årene som har gått siden Estland forlot Sovjetunionen, har landet opplevd massiv økonomisk vekst, blant annet takket være IT-eventyret og et godt næringsklima, men ble også rammet av finanskrise, brain drain og utvandring.
Men landet lever også i konstant frykt for Russland, og er utsatt for massiv prorussisk påvirkning – en fjerdedel av befolkningen er russisktalende. I Tallinn besøker vi NATOs store cybersikkerhetssenter: NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence.
Helsingfors og Nordisk råd-sesjonen
Deretter tar vi den korte båtreisen over Finskebukta til Helsingfors, hvor vi også deltar på deler av Nordisk råds årlige sesjon, som i år har sterkt fokus på forsvar og sikkerhet. Det gir tilgang til toppolitikere fra de nordiske landene, inkludert statsministre og utenriksministre.
Finland har en av Europas største og best trente hærer og ble fullverdig NATO-medlem våren 2023 – på rekordtid. Det var den gang NATO fremdeles var verdens sterkeste og mest stabile militærallianse, altså da USA fortsatt sto som garantist for alliansens slagkraft. Men hva nå, Finland – og hva med de 1340 kilometerne med grense mot Russland?
I Helsingfors besøker vi også HELCOM, som gir oss den nyeste kunnskapen om «State of the Baltic Sea» og Baltic Sea Action Plan.
Ålandsøyene
Fra Helsingfors seiler vi til Mariehamn, hovedstaden på Ålandsøyene. Åland er Finlands svenskspråklige autonome region. Ålands selvstyrestatus minner om Grønlands eller Færøyenes status i forhold til Danmark. Samarbeidet reguleres av Självstyrelselagen, som nå er midt i en oppdateringsprosess – noe vi skal høre mer om i Ålands lagting, parlamentet.
På Åland møter vi nøkkelpersoner innen klima og sikkerhet og besøker den svenske ambassaden. Åland er sentralt for forsvaret av Østersjøen på grunn av sin plassering ved innløpet til Bottenhavet. Men området har i mange år offisielt vært demilitarisert og nøytralt. Hva sier man på Ålandsøyene til NATOs tilstedeværelse og den militære eskaleringen?
Kurset er NJCs «Aarhus-kurs 2026». Over tusen nordiske journalister har siden 1957 deltatt på NJCs Aarhus-kurs, noe som gjør det til et av de mest anerkjente videreutdanningskursene for journalister i Norden. Du får selskap av kolleger fra hele Norden og – som en bonus – et spesielt nordisk perspektiv på samfunnsutviklingen i Østersjøområdet.
Kurset er bygget opp rundt en kombinasjon av ekspertforedrag i undervisningslokaler og besøk og utflukter i Tallinn, Helsingfors og på Ålandøyene. Det vil være mulighet for å lage egne reportasjer og gjøre research i løpet av kurset.
Vi streber etter å holde kurset på “blandinavisk”, så det er nødvendig at du forstår dansk, svensk og/eller norsk på et passende nivå, men vi sørger for at foreleserne snakker tydelig og eventuelt på engelsk om nødvendig.
Det får du med deg hjem fra kurset:
• Ny kunnskap om sikkerhetssituasjonen, den militære opptrappingen i Østersjøen og forholdet til Russland.
• Ny kunnskap om havmiljøet og miljørisikoen for landene rundt Østersjøen.
• Ny kunnskap om Nordisk råd, EU og NATO – og innspill til forsvar, sikkerhet og Østersjøens framtid.
• Tilgang til toppolitikere og eksperter – intervjuer, pressekonferanser, særbriefinger.
• Oppdatering på sikkerhets- og utenrikspolitikk – inkludert fra forsvar og etterretningstjeneste.
• Bedre forutsetninger for å dekke Østersjøen og nabolandene i en vill og omskiftelig tid.
• Opplevelser og et nettverk for livet; nordiske kursdeltakere framhever kontakten med kolleger som det varige og kanskje viktigste utbyttet.
Kursledere:
Asbjørn Slot Jørgensen, journalist, lektor ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole. Koordinator for skolens internasjonale undervisningsprogram. Har tidligere jobbet blant annet i Berlingske og Jyllands-Posten. Leder på «Aarhus-kurset» siden 2017.
John Frølich, leder av NJC og mangeårig underviser ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole med spesiale i EU og Norden.
Samt medkursledere i Estland, Finland og på Ålandsøyene.
Praktisk informasjon:
Dato: 21. oktober– 1. november 2026
Pris: 35 000 DKK
Støtte:
Danske journalister kan søke støtte fra Mediernes Efteruddannelse.
Svenske journalister kan løpende søke støtte hos SJF, som dekker hele kursavgiften. Prosedyren er at du først søker kurset hos NJC. Deretter får du beskjed fra NJC dersom du blir tatt opp på kurset, og først da søker du om stipend hos SJF.
Norske journalister kan i 2026 søke STUP-stipend med følgende frister: 1. februar, 1. mai, 1. september og 1. november.
Finske journalister kan søke vårens stipender hos Jokes Foundation mellom 2. april og 7. mai, med vedtak fra Jokes i begynnelsen av juni. Finske journalister i Yle kan også søke stipender hos KOURA to ganger i året: 1. mars og 1.
oktober.
Søknadsfrist: 5. juni 2026
Prisen inkluderer:
• Transport mellom destinasjonene under kurset
• Hotellopphold i enkeltrom inkl. frokost
• Frokost alle dager
• Lunsj alle kursdager
Følgende er ikke inkludert:
• Flyreisen til Estland ved kursstart
• Flyreise hjem fra Ålandsøyene ved avslutning av kurset
• Middag (kvelds) med unntak av velkomst- og avskjedsmiddag
• Reiseforsikring
Om avbud
Melder du avbud tidligere enn seks uker før kursstart, krever vi et administrasjonsgebyr på 1 000 DKK.
Ved avbud senere enn seks uker før start krever vi – uansett grunn – full kurspris. Private deltakere – dvs. hvis du selv, og ikke arbeidsgiveren din, skal betale kursavgiften – har 14 dagers angrefrist jf. forbrukeravtaleloven, regnet fra den dagen du mottar e-post om at du er tatt opp. Avlyser Nordisk Journalistcenter kurset – uansett årsak – får du naturligvis hele kursavgiften tilbake.
Spørsmål om kursinnholdet:
John Frølich, senterleder, NJC
Mobil: +45 20 950 945
E-post: jf2@dmjx.dk
Kristoffer Dahl Sørensen, prosjektkoordinator, NJC
Mobil: +45 21 75 55 96
E-post: kds@dmjx.dk
Støtte og samarbeid:
NJC har mottatt støtte til dette kurset fra Demos-programmet, som administreres av Nordisk kulturkontakt i Helsingfors på vegne av Nordisk ministerråd.
