Russland er på en måte outsideren. Man kan umulig lykkes som en ung og lovende student i dette landet. Vesten vet best, og vi nordmenn er eksepsjonelt flinke til å rette pekefingeren. Denne gangen endte vi opp med å rette pekefingeren mot oss selv.
Av Vilde Haugland og Per-Atle Karlsen
Vi leser om det hele tiden. I bøker, i aviser og på nett. Deres territorium, deres innbyggertall, og de sterke forsvarsstyrkene. Landet der det stolte, nasjonalistiske, vodkadrikkende folket bor. Det mystiske landet. Landet som er mer annerledes en noe annet. Landet der én mann bestemmer hvert trekk, hver bevegelse. Landet der man bare skal nikke, smile og gjøre som man får beskjed om. Tenkt deg å være student her. Tenkt deg å være student i store, skumle Russland. Det går faktisk an.
Ilya Nizovtsev (21) er fjerdeårsstudent på et jusstudium ved Det Nordlige Arktiske Føderale Universitet i Arkhangelsk.
Det første som møter oss da vi går opp trappa til biblioteket I Arkhangelsk er to slitte sko, en litt for stor skjorte og et stort smil. Og da snakker vi ikke om et sånn vanlig smil, man kunne se at han smilte med hele ansiktet og hele kroppen. Han smilte og han mente det.
Ilya Nizovtsev (21) er fjerdeårsstudent på et jusstudium ved Det Nordlige Arktiske Føderale Universitet (heretter skrevet som NARFU) i Arkhangelsk. Målet hans er å bli jurist, akkurat som onkelen hans.
– Drømmen min er å jobbe som jurist i et privat firma. Jeg har et mål om å jobbe med internasjonal rett, slik at jeg kan få muligheten til å reise mye og oppleve verden. Gjennom denne utdanningen får jeg muligheten til å realisere de drømmene, smiler Ilya.
