[su_slider source="category: 78" limit="13" link="custom" width="1020" height="760" autoplay="0"][su_carousel source="category: 78"]
Russland er på en måte outsideren. Man kan umulig lykkes som en ung og lovende student i dette landet. Vesten vet best, og vi nordmenn er eksepsjonelt flinke til å rette pekefingeren. Denne gangen endte vi opp med å rette pekefingeren mot oss selv.
Læs mere
Du kan kanskje se ham for deg; han barske, pelsluekledde fyren med det strenge, litt militante blikket og fyldig bart. Han med sigarettsneipen stikkende ut mellom stramme lepper, som i den ene neven knuger ei halvtom vodkaflaske mellom kraftige, tobakksgule fingre. I den andre holder han et rødt flagg, preget med hammer og sigd, himmelhøyt hevet. Han er iskald og beregnende, selv når han er full. Og full er han store deler av tiden.Han er for mange nordmenn den typiske russeren. Hvor kommer dette bildet fra? Finnes det et snev av sannhet i det? Og hvor godt samsvarer egentlig drikkekulturen blant unge russere i dag med forestillingen om denne vodkadrikkende hardhausen? Dette undrer vi på. Med lukket koffert full av egne og andres fordommer, og blanke ark i den åpne skriveblokka, stiger vi derfor ombord på Aeroflot SU2535 Oslo-Moskva.
Læs mere