Tre ungdommer sender en russisk journalist et sideblikk. De har sokker på seg, mens jeg har slitte sko på meg. Isak, Haakon og Simon er en del av et stort lag. Snart skal de på internasjonal festival i USA – First Lego League.
Av Vladislav Sukhanovskaya
По русски: Лосось и самолеты. Как в Норвегии дети влюбляются в науку?
Naboens historie: En norsk/russisk projekt for journaliststuderende
First Lego League er turneringer for skoleelever. Hovedelementer er robotlaging av Lego etter konkrete behov og arbeid med vitenskapelige prosjekter. I år er turneringens tema hydrodynamikk.
For Lego League har Isak, Haakon og Simon utarbeidet et prosjekt om rensing av kloakkvann. Dets særtrekk er at det ikke trengs en ekstern energitilførsel. Elektrisitet for filter produseres ved hjelp av en turbin som roteres av vannstrøm. Det lar utstyret koste mindre enn analogier som fins.
– En dag oppdaget vi en merkelig sjøbukt. Der var det vann, men det luktet forferdelig, og overflaten var dekket av alger. Og vi så ikke en eneste fisk og stilte oss et spørsmål om årsaken. Hvorfor var havet levende, men denne bukten død? Kunne vi gjøre noe med det?
Forurensningskjede forklares av dem på følgende måte:
– Hver av oss går på do. Våre ekskrementer inneholder fosforforbindelser. Sammen med kloakkvann havner de i sjøen. Der bunnfeller fosfor seg og blir spist av alger. De vokser og utrydder oksygen. På den måten ødelegger de vannets kjemiske balanse. Og det tar livet av mikroorganismer og små fisk. Slik blir økosystemets balanse ødelagt.
Guttene hadde tenkt ut hvordan man kunne unngå dette og laget en filter som kan brukes både i stor industri og i vanlige hus. Det var vitenskapsmenn, lærere fra Hunstad skole og fabrikkmedarbeidere som deltok i guttenes prosjekt.
Men det var ikke bare utarbeidet i teorien. Guttene har allerede avtalt med en av fabrikkene om å lage en rensningsbeholder. Til gjengjeld reklamerer de for denne bedriften. Dessuten har de gjort klar alle patentdokumenter for å registrere oppfinnelse.
Vi trenger bare at noen skal gi oss et puff for at vi skal sende dokumenter.
Guttene går på Hunstad skole i Bodø. I tillegg til Lego League er det en spesiell Newton-klasse der. Det er et spesielt lokale for elever hvor de kan lage modeller av vannkraftverk, programmere roboter og studere laksens yngel. Guttene poengterer at Newton-klassebesøk spilte en av de viktigste rollene i deres engasjement i vitenskap.
Det er ferskvannbiolog, Daniel Holand, som har ansvar for Newton-klasse.
– Først foreleser jeg for elever, og etterpå får de en oppgave og bruker teorien i praksis. Man skal lage forelesninger og oppgaver slik at elever ikke blir trøtte. Barn har ikke noen oppførselsproblemer på grunn av at de er veldig opptatt av sitt arbeid.
Newton-klassens særtrekk er at mye er knyttet til lakstematikk. Denne fisken opptar en sentral plass i Norges økonomi og kultur. Dessuten er laks en eksportvare som kjøpes inn av USA, Japan og Europa.
– Vi er oppvokst i et miljø hvor laks har vært en naturlig del siden barndom, forklarer Holand.
Det fins et oppdrettsanlegg ikke så langt fra skolen. Det leverer gratis laksyngel og kaviar til Newton-klassen.
– Hver elev får en yngel, undersøker den ved hjelp av lupe, og så tegner hva han/hun har sett. Etterpå sammenligner elever hvorvidt den reelle yngelen er forskjellig i størrelse fra den tegnede ved hjelp av matematikkunnskaper. Yngler er gjennomsiktige, og man kan se hvordan hjertet banker, og vi studerer deres kroppsdeler. Yngler spiser reker og bunnboere som inneholder et spesielt stoff. Det gir laks rød farge. Og på oppdrettsanlegg spiser laks et spesielt fôr av vegetarolje, mais, tran og tilskudd slik at kjøttet blir rødt, forklarer Daniel Holand.
Det står en beholder med noe væske i klassens hylle. Daniel forklarer:
– Det er olje. Vi har lagt stein her for å vise hva som skjer når olje blir spilt i sjøen, og hvor vanskelig det blir å bli kvitt av konsekvensene.
I løpet av det siste året har denne Newton-klassen blitt besøkt av drøyt to tusen elever.
Newton-klasser på samme måte som First Lego League i Norge drives av et ideelt organisasjon FIRST Scandinavia.
Selskapet tilrettelegger teoretiske materialer, oppdaterer hjemmeside som knytter alle klassene i et globalt nett, samarbeider med sponsororganisasjoner, og lager design av Newton-klasser, forteller Ingrid Karlskås, selskapets medarbeider. Før laget hun en drikkevaksine mot tuberkulose som nå testes ut. Ingrid er selskapets eneste medarbeider med forskningsbakgrunn.
First Scandinavia får støtte fra bl.a. store energiselskaper og staten. Organisasjonens hovedkvarter ligger i Bodø, men Newton-klasser er åpne over hele landet, samt i Danmark og Scotland. I Norge fins det rundt 30 klasser, og vanligvis er de like: Forelesningssone, laboratoriemodul, lagarbeidssone og et bord for å lage Lego-roboter. Likevel fins det særprosjekter.
Det er to Newton-klasser i Bodø. En av dem er på Hunstad skole, den andre ligger ved luftfartsmuseet. Det er en spesiell klasse, for den er nært knyttet til byens liv.
I Bodø ligger Det kongelige norske flyvåpen. I tillegg fins det Widerøes hovedkontor her og en av de to norske redningsbasene.
– Vi har en avdeling for luftambulansetjenesten. Små fly frakter pasienter fra avsidesliggende områder, de leverer organer og transporterer syke fra lokale sykehus til sentrale, forteller Axel Storli, instruktør og teknisk ansvarlig i en spesiell Newton-klasse Flight Academy.
Utenom standard forelesningsmodul og lagarbeidsmodul er det tre Boeing-simulatorer her, samt navigeringskart.
– En av de praktiske oppgavene er følgende. Et lag får misjon: Det skal lages en rute for et redningsfly basert på navigeringskart. Elever utarbeider en rute og så prøver de å fly ved hjelp av simulator. Våre navigeringskart brukes også av Luftambulansetjeneste og Den sivile luftflåtens klubber, forteller Axel.
De fleste som går i Newton-klasser, har ikke forkunnskaper. Likevel samarbeider man foreløpig ikke med skoler.
– Vi har vært i startfase og sjekket hvordan alle moduler og programmer fungerer. For å få besøk fra skoler trengs det å ansette en kompetent lærer. Men vi har planlagt at tre dager i uka skal vi få besøk fra skoler. De to resterende virkedagene skal vi sjekke, gjennomprøve og utvikle moduler. Og i helgene skal vi få publikumsbesøk.
Axel husker uvanlige besøkende:
– For ikke lenge siden fikk vi besøk av en tiårig gutt. Han kom og sa med stor sikkerhet at han ville bruke simulator. Han bestilte flygning etter apparatenes utslag. Å fly på denne måten er å fly uten å se noe. Man ser ikke start- og landingsbane, relieff og landskap. Under virkelige forhold er det storm eller mørke. Man har bare apparatenes utslag for å styre et fly. Gutten leste teori, så på videoer på YouTube og fant flysimulator på nettet. Og så kom han til oss.
Vi ble overrasket, solgte ham en billett og plasserte ham i førerkabinen. Vi var veldig overrasket da vi så at han fikk styre flyet!
Vi fikk også besøk fra Blindeforbundet. Det var ingen fra denne gruppa som styrte. Alle landet fint. De gjorde alt ved hjelp av lytteinstruks: Gi litt gass, gi mindre gass, til vestre, til høyre. Folk fikk styre fly til tross for at de var svaksynte.
Siden juni 2016 har drøyt ti tusen mennesker besøkt Newton Flight Academy.
Men foreløpig har Newton-klasser et problem. I Bodø får et barn besøke denne typen klasse bare flere ganger i løpet av studiene sine. Vanligvis ligger Newton-klasse på en skole. Besøksfrekvens fra andre skoler reguleres av rektor eller kommune. Som en av problemets årsaker nevnes bussbestilling for å transportere elever fra en skole til en annen og mangel på kvalifiserte lærere som kan jobbe i Newton-klasse.
