I et utviklet land går hvert menneske på skolen nesten hele barndommen sin. Det er da hans/hennes personlighet, vaner, forhold til livet og syn blir utformet. Ved å bli kjent med skolen kan man få vite mye om hvordan livet i landet er organisert.
I Norge går barn på skolen ett år lenger enn i Russland, og de får ikke yrkesutdanning på yrkesskole, men på videregående skole. For russere virker norsk utdanning mye mildere og mer demokratisk. Dere kan dømme selv: Her er det en fortelling om to skoler i den norske byen Bodø.
Av Daria Ocheretenko
По-русски : Подготовка к взрослой жизни
Naboens historie: Norske og russiske journaliststudenter
Én for alle og alle for én
En gammel toetasjes bygning står ved veien på en liten bakke. Den likner på alle bygningene i dette området. Inne ved inngangen i en liten lobby står det massevis av barnesko og ski, og det henger jakker. Det er Alberthaugen skole, en av grunnskolene i Bodø.
I Norge begynner barn på skolen når de fyller seks år, mens hos oss i Russland begynner de når de fyller sju år. I Norge er det sju år på barnetrinnet. Fra åttende klasse starter elever på ungdomsskolen og går dit i tre år.
Det første som virker merkelig, er at man ikke kan høre barn. Egentlig er det på grunn av at akkurat nå spiser de lunsj.
Her er det bare 17 barn. Det er en alternativ skole. På denne skolen går det elever som føler seg ukomfortable på en vanlig skole med 20-30 elever i en klasse. På Alberthaugen skole brukes det individuell tilpasning til hver enkelt elev. I tiende klasse er det ti elever.
Når man først begynner på denne skolen, signeres det en avtale som har tydelige regler. For eksempel, alle må komme på skolen klokka halv ni. På en vanlig skole fins det også slike regler, men der er det betydelig flere elever, og man passer ikke så nøye på det. Elever får ikke skulke timer, men hvis du ikke liker for eksempel kroppsøving, skal ikke læreren tvinge deg å møte opp ved å true med dårlige karakterer. Da skal læreren utarbeide et individuelt program slik at du får lyst til å drive med sport. Hver fredag snakker læreren med hver enkelt elev om ukes prestasjoner og feil. Møterapporten sendes til elevens foreldre.
På vegger henger det veldig mange håndgjorte småsaker, tegninger og bildecollager. Det har elevene laget selv i timer i kunst og håndverk. Tegninger skiller seg fra russiske justerte landskapsmalerier hvor hvert eneste grantre er malt i følge lærerens ord. Her får elevene et tema, og alle maler i samsvar med sine forestillinger og behov.
Vi blir møtt av en av lærerne, Per Gunnar Hjelmseth. Han forteller om skolesystemet og elevenes daglige arbeidsgang. På mandag er det teoretiske fag, på tirsdag er det to timer kroppsøving i tillegg til vanlige fag, torsdag likner på tirsdag, og på fredag er det teori, et helsefag og kunst og håndverk. Timer slutter vanligvis ca. kl. 14. Hver onsdag går elevene ut i arbeid i løpet av studietiden. Da jobber de på bensinstasjon, kafeteria eller restaurant. De kan velge selv etter sine ønsker. Hvis jobben plutselig virker uinteressant, kan de etter å ha jobbet i fire onsdager, skifte arbeidsplass. På den måten forberedes elevene til voksent liv. Elevene får ikke utbetalt lønn. Pengene de har tjent, overføres til en egen konto, og takket være den reiser alle skoleelevene rundt om i Europa i slutten av skoleåret. I fjor dro de på en ukes tur til Bulgaria, og i forfjor dro de til Hellas. Alle gleder seg alltid til slike turer. Bildecollager på vegger minner om fjorårets turer.
På Alberthaugen skole drar elevene ofte på turer. Ganske snart skal de på en ukes fjelltur på ski. Der skal de jakte. All skyting foretas selvfølgelig av fagfolk, elevene skal bare observere. Det er en ukes forberedelse til turen. Hver dag lager de noe nytt. Det er noen som ikke kan gå på ski eller ikke liker å gjøre det. De blir oppmuntret og får hjelp av de andre. Det er jo slik her: Hvis en elev ikke drar eller nekter å dra, da skal heller ikke resten av elevene dra.
Kristina Pirtskhalava er 15 år, og hun er ei eneste jente blant ni gutter som går siste år på skolen. Hun forteller at det er godt samhold i klassen hennes, og hun føler seg komfortabel der. Hun er opptatt av naturfag og idrett. En liten kafé på et kjøpesenter hvor Kristina jobber, åpner klokka ti, men hun kommer alltid en og en halv time før åpningstid fordi der er det alltid noe som skal ordnes, vaskes og stilles ut på disken. På videregående skole vil hun ta yrkesfaglig studieretning og velge utdanning i restaurantdrift.
For å dra på turer som til sammen utgjør omtrent 20 virkedager per år, må man ofre noe. På denne skolen er det et litt kortere program: Det er færre teoretiske fag enn på vanlig skole.
Men her er elevene veldig selvstendige. De lager sin lunsj selv, vasker opp og rydder skolen. I begynnelsen av studieår vurderer elevene sammen med lærerne hva som skal fikses. I fjor rigget de opp et stillas selv og malte skolens utevegger. To ganger i måneden åpner de en kafeteria: De lager boller, steker pannekaker og selger dem. Og pengene spares da til turer.
Skoleomvisning tar ca. åtte minutter. Guttene vasker opp på kjøkkenet etter lunsj, og det er ennå ikke noen på rommene. Foran tavla står det en lang felles pult, på hjørnet i bokhylla står det gjenstander som brukes i undervisning, og leketøy. I en smal gang i andre etasje møter jeg to gutter. Jeg lurer på om jeg kan ta et bilde av dem og ber dem å se tankefullt på stander. De ler og sier ja med en gang.
På Alberthaugen skole prøver lærerne å opprettholde nær kontakt med elevene. De vil ikke gi elevene altfor mange oppgaver som de ikke liker eller klarer. Derimot prøver de å finne ut hva problemet er og hjelpe på en eller annen måte.
På jakt etter yrke
Bodø videregående skole forbauser med sin størrelse og innredning. Det er den største skolen i Nord-Norge og den tredje største i landet. 1500 elever gar på denne skolen.
Bodø videregående skole. Foto: Daria Ocheretenko
Videregående skole er ikke obligatorisk i Norge, men som regel fins det kun 3-4 % av yrkene hvor det ikke kreves yrkesutdanning. Her er det en treårig allmennfaglig studieretning og en fireårig yrkesfaglig studieretning. Elevene får opplæring i følgende fag: byggefag og design, logistikk, restaurantdrift, musikk og teaterkunst, samt andre fag. Det er en toårig teoretisk opplæring og toårig bedriftspraksis. Etter yrkesfaglig studieretning kan man ikke fortsette å studere på universitet. Men det er en mulighet til å ta femte år, påbyggingsår, når man får studiekompetanse og kan bli tatt opp på universitet.
Ståle Abelsen er en sterk mann med bart som har matrostrøye på seg. Han er idrettsmester i bryting og assosieres ikke med en som driver med sosialt arbeid på skolen. Han har fått to elever med seg for å snakke med oss. Oscar Nicolai Hauge er i byggeklasse, og hans fremtidige yrke er knyttet til betong. Magnus M. Kristensen skal bli rørlegger.
Magnus forteller at han hadde studert elektrofag i to år, men så forsto han at det ikke var noe for ham, og da byttet han fag.
På yrkesfaglig retning er det 15 elever i klassen, mens på allmennfaglig er det så mange som i Russland – 30 elever. Guttene skriver navnene sine på en lapp for meg og tøyser at de ikke klarer å skrive lenger. De har betydelig færre norsktimer og andre allmennfag sammenlignet med dem som tar en treårig utdanning.
Vi har selvfølgelig kroppsøving, norsk, engelsk og samfunnsfag andre år, forteller Magnus. Og første år har vi matte, engelsk og norsk. Som vanlig.
Ikke alle skoleelever i Norge tar eksamen. Det varierer. Det er bare 20 % av elevene som tar eksamen første år. Verken Magnus eller Oscar har noen gang tatt eksamen. På eksamensdag deler studentrådet ut boller.
Guttene har veldig mye praksis, og det er akkurat det de liker aller best.
Overbygningsskole. Foto: Daria Ocheretenko
Magnus sin klasse får opplæring i tre fag som er knyttet til vannledning.
Alle yrkesklasser har prosjekter som de kan jobbe med i noen uker eller til og med måneder. Oscar forteller at for eksempel i byggeklassen bygger elevene hus i idrettshallen. Det brukes ekte materialer, unntatt betong. Etterpå klarer vi rett og slett ikke å ta den ut, forklarer Oscar. Etter at man er ferdig med byggingen, blir husene demontert i moduler og fraktet dit hvor de skal monteres igjen på samme måte som lego.
For en stund siden fikk Magnus sin klasse i oppgave å legge rør. De har et lokale på fire kvadratmeter hvor de utruster et bad med sanitærutstyr. Det kommer an på prosjektets omfang hvor lang tid det tar. Guttene lager tegninger og kalkulerer selv.
Hallen hvor det bygges hus, likner på et virkelig verksted. Her sager guttene, borer og slår med hamrer. Det er veldig bråkete. Ved inngangen er det garderobe. Det er obligatorisk å ha på seg uniform og hjelm når man jobber.
På skolen er det også enorme klasserom med et enormt antall biler som guttene kan montere og demontere. Ståle Abelsen forteller at her er det bare nye modeller, og for ikke så lenge siden fikk de en av Volvos siste biler i gave. Det er lønnsomt for firmaer å tilby sin produksjon for studering fordi etterpå skal elevene søke jobb hos dem.
Bil verksted på Bodø skole
I Bodø er det veldig mange bedrifter hvor elever fra videregående skole kan ha praksisopphold. På skolen er det et koordineringskontor som inngår avtaler med selskaper.
Ståle Abelsen forklarer at for ikke så lenge siden startet de med yrkesfag andre år. Men staten prøver å tilrettelegge utdanningen slik at den blir mer yrkesorientert og man blir klar til voksent liv, så nå er det innført yrkesfag første år også.
Oscar og Magnus beskriver sin daglige arbeidsgang. De kommer på skolen klokka halv ni, og på bordene er det allerede servert gratis frokost. Etterpå har de praktiske timer hele dagen. På mandag starter skoledagen litt senere, klokka ti, slik at alle rekker i tide. Timene varer som regel til klokka 15.40, men på torsdag slutter de rundt klokka to. «Men du forlater ikke skolen før klokka fem», sier Ståle Abelsen til Oscar. Saken er at mange går på klubben på torsdag hvor de kommuniserer med hverandre, spiller spill, ser på filmer og utfører forskjellige aksjoner.
For eksempel, i dag er det desinfiseringsdag. Det er obligatorisk for alle å desinfisere hendene. Etterpå skal elevene skrive en liten oppgave og fortelle hvorfor det er viktig. Det blir servert bløtkaker til alle. Denne klubben er viktig for at elevene ikke blir utestengt fra samfunnslivet.
I dag har jeg tre elever med meg, og de skal drive med sosialt arbeid, forteller Ståle Abelsen. De gjør akkurat det samme som meg – driver med skolens sosiale liv. De lager mat og rydder. Der er vanlig elevarbeid.
På skolen er det aktivt sosialt liv. Nå markeres det studiestart med stor feiring, før påske jaktet de på skatt for ikke så lenge siden og gjemte 70 egg over hele bygningen, og før jul spilles det julekonserter for elevene og personalet.
På videregående skole i Bodø er det mange forskjellige folk. Og her kan alle finne det de liker aller best.
I Norge legges det mindre vekt på eksamener og høyere utdanning enn i Russland. Skoler likner ikke på hverandre. Men overalt får man opplæring i praktiske ting som man mest sannsynlig vil bruke i framtida.
Finn ti forskjeller
Det virker at på norske skoler er det mye mer praksis både i studiene og i hverdagslige ferdigheter som alle sikkert får bruk for. Elever og studenter fra Arkhangelsk uttrykker sin mening om norsk utdanning.
Arina Sjersjneva, ellevte klasse, gymnas № 6:
De som har vært på utveksling, har fortalt oss om norske skoler, men jeg husker ikke så godt. Jeg tror det er mer komfortabelt der, og elever, så vidt jeg husker, jobber mer med prosjekter i grupper. På den måten får man mer kommunikasjon mellom elevene.
Jeg mener at hos oss har vi et ganske utviklet prosjektarbeid, men det er ikke nok oppmerksomhet rundt dette. Noen tar initiativ selv, mens andre tror at det er kjedelig og ikke passer for dem selv om det selvsagt er lærere som kan få elever til å jobbe med prosjekter i temaer de er interessert i. Når det gjelder praktiske ferdigheter i timene, er det femti-femti. Det kommer stort sett an på lærere hva slags undervisningsform vil dominere. Etter min mening er det best å skaffe seg husholdningsferdigheter hjemme i familien, og på skolen skal man bruke mest tid på undervisning, kommunikasjon, teori og praksis på andre områder i livet.
Nikita Kotkin, førsteårsstudent ved Det Nordlige (Arktiske) Føderale Universitet:
Jeg har hørt at i motsetning til våre skoler får man karakterer fra åttende klasse i norske skoler. Der er det også gratis å gå på skole, det samme som i Russland. Jeg synes at her er det nok opplæring i ferdigheter som skal trengs senere i livet. Innføring i livsvirksomhetens sikkerhet hjelper oss til å få greie på hvordan man skal handle i forskjellige situasjoner. Etter min erfaring er disse lærerne veldig omgjengelige, og man kan alltid snakke med dem om forskjellige emner som ikke nødvendigvis er knyttet til timen.
Jeg tror at her mangler vi prosjektarbeid. Alle får samme type opplæring uavhengig av hva man har lyst til å drive med. I Norge satser man på elevens individuelle utvikling.
Darina Nosova, førsteårsstudent ved Det Nordlige (Arktiske) Føderale Universitet:
Jeg vet nesten ikke noe om norske skoler. Når det gjelder eksamen, er det obligatorisk å ta avsluttende statseksamen med valg av fag. Men husholdningsferdigheter har vi ikke. Vi deltok i skoleinspeksjon, men ingen tok det alvorlig nok selv om i prinsippet gikk det ut på å holde skolen ren. Hvis vi hadde tatt det alvorligere, skulle det ha vært fint.
Når det gjelder prosjektarbeid, hadde vi bare forskningsarbeid på skolen. Hva et prosjekt egentlig er fikk jeg vite først på studentrådet ved universitetet. Og der jobbet vi med prosjekter, men på skolen visste jeg ikke noe om dem, og jeg tror det er det som mangler. Av de andre praktiske ferdighetene husker jeg bare at vi lærte hvordan vi skulle sy et forkle i håndverkstimer.
Kirill Belov, ellevte klasse, gymnas № 21:
For ikke så lenge siden var jeg utvekslingselev på en norsk skole. Jeg kan si at systemet der likner på det amerikanske. Hver enkelt velger fag ut ifra det man liker, og det er forskjellige skolebygninger, noe som avhenger av elevenes alder. I Norge er det betydelig flere fag man kan velge mellom. For eksempel, psykologi, ledelse osv. Og det er virkelig veldig mye praksis der. Elever forberedes til voksent liv og fremtidig yrke. I norsk skole ville jeg lånt praksis og tilpasset teknologi: Man skriver alt og utfører alt på bærbare pc-er. Jeg synes at i moderne verden er det absolutt nødvendig.
Ekaterina Mitkina, førsteårsstudent ved Det Nordlige (Arktiske) Føderale Universitet:
Jeg vet nesten ikke noe om utdanning i norsk skole. Jeg har bare hørt om universitetsutdanning, men jeg tror at den likner på skoleutdanning. Jeg har hørt at elevene selv føler ansvar for sin læring, de viser aktivt sin vilje og interesse. Jeg fikk høre om strenge lærere og mye arbeidsbelastning, men utdanningen der er av høy kvalitet. Jeg tror at her mangler vi praktiske ferdigheter som vi kan ha behov for i livet. Det kunne ha vært nyttig. Men spørs om de tilpasser seg her. I dag kan vi legge merke til at de fleste russiske elever ikke vil gjøre noe, de er late. Og når lærere tvinger dem, får de enda mer motvilje. Elever mangler aktiv innsats og initiativ, de fleste er passive. Jeg tror at prosjektarbeid vil utvikle elever. Det vil interessere dem og gi positive resultater.
Maksim Gvozdukhin, førsteårsstudent ved Det Nordlige (Arktiske) Føderale Universitet:
Jeg har egentlig ikke hørt mye, bare det eneste at utdanningsstruktur likner på den engelske og vestlige i prinsippet. Men det er bare det jeg antar.
Jeg tror at på skolen får vi nok husholdningsferdigheter og selvstendighet. Her har vi dugnad, ukes skolevask i sommerferien, og det er stort sett det. Skoleinspeksjon i forskjellige etasjer og innesko er avhengige av krav som stilles på hver enkelt skole. Hvis det vil innføres flere ting, vil lathet og uvilje spille hovedrolle her.
Vi har veldig mange muligheter på skolen når det gjelder både prosjektarbeid, frivillig arbeid og olympiader. Men i tiende og ellevte klasse bruker man utrolig mye tid på forberedelse til eksamener og prøver. Så det er også avhengig av vilje og fritid som man har igjen etter at man har vært hos privatlærere og deltatt i forskjellige fritidsaktiviteter.
Polina Kunakova, ellevte klasse, skole № 17:
Jeg frykter for at jeg ikke vet noe om norske skoler.
Jeg tror at våre skoler mangler praksis. Her diskuterer vi mange teoretiske spørsmål som man ikke vil trenge i framtida selv om at det høres litt banalt ut. På den andre siden er det heller ikke så fint å velge hvilke eksamener man skal ta, tror jeg. Våre skoler krever i hvert fall basiskunnskaper i alle fag. Selv om mange ikke liker det, kan kunnskapsmangel virke på en negativ måte i framtida. Jeg tror at norske elever satser på praksis. Vi har forskningsarbeid, men det er også kun teoretisk. Og vi forbereder oss utrolig mye til eksamener, men her er det snakk om selve statseksamenen og dens vanskelighet.
Etter min mening har vi i prinsippet to helt ulike tilnærminger til utdanning, og hver har sine fordeler og ulemper. Jeg tror ikke at våre elever kan gå over til det norske utdanningssystemet.
