Å bli stjerne på norsk

Skuespillere Erik Aleksander Schjerven, Tor Ivar Hagen og regissør Emnet Kebreab forteller om det spesifikke ved moderne norsk teater.
Skuespillere Erik Aleksander Schjerven, Tor Ivar Hagen og regissør Emnet Kebreab forteller om det spesifikke ved moderne norsk teatret. Foto: Arkiv, Riksteater, Oslo

Norge har alltid vært berømt både for sin ville natur og et rikt kulturliv. Regjeringen i Norge støtter tre teatre i Oslo, fem – i store byer og ei reisende teatergruppe. Denne sesongen har teatergruppa vært på turné med forestilling basert på ei norsk favorittbarnebok av Thorbjørn Egner «Folk og røvere i Kardemomme by» fra 1955.

Skuespillere Erik Aleksander Schjerven, Tor Ivar Hagen og regissør Emnet Kebreab forteller om det spesifikke ved moderne norsk teater.

Av Anastasia Smetanina

По-русски: Стать звездой по-норвежски
Naboens historie: Et norsk/russisk projekt for journaliststuderende

Hva slags utdanning får skuespillere i Norge?

Erik: De fleste har klassisk utdanning etter Stanislavskijs system, og det gir et solid grunnlag for skuespillermesterskap. Vår teatergruppe er satt sammen slik at hver skuespiller har fagutdanning innen musikk.

Emnet: Vårt teater er statlig, men teatergruppa har kun én fast skuespiller. Teater er prosjektbasert. For konkrete forestillinger plukkes det ut konkrete skuespillere.

Erik: Før liknet teaterforhold i Norge mer på russiske forhold. Nå rekrutteres det skuespillere med forskjellig utdanning fra ulike land – Norge, Sverige, Danmark, Russland, USA…

Betyr det at dere ikke jobber på teater hele livet?

Erik: I Oslo er det som regel en liten fast stab som suppleres med resten av skuespillerne avhengig av avtale, for ett-to år.

Emnet: Vårt teater er det største som drar på turné rundt om i landet. Vi holder forestillinger nesten hver dag i 69 byer i løpet av turneen. Billetter til forestillinger blir fort utsolgt, og noen ganger får vi anmodning fra kulturhus om å holde flere forestillinger slik at hver innbygger kan nyte favorittforestillingen sin fra barndommen.

Er yrket deres etterspurt?

Erik: Nå er det et større arbeidsmarked enn for 15 år siden. Men yrket vårt er ikke prestisjefylt hvis du ikke er stjerne. Det hender at folk spør hva jeg driver med. Når jeg svarer at jeg er artist, lurer de på hvordan det går. Noen oppfatter det vi gjør som hobby. De forestiller ikke hvor mye arbeid det kreves for å lage en forestilling enten for barn eller voksne. Oppsetningene basert på verk av kjente norske diktere Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen er populære her. Men vi iscenesetter også utenlandske forfattere.

Erik Aleksander Schjerven, Tor Ivar Hagen og regissør Emnet Kebreab, Riksteatret, Oslo. Foto: Arkiv, Riksteatret, Oslo

Erik Aleksander Schjerven, Tor Ivar Hagen og regissør Emnet Kebreab, Riksteatret, Oslo. Foto: Arkiv, Riksteatret, Oslo

Emnet: Det er regissør som velger ut repertoar, men i teorien kan en skuespiller også komme med sin idé. Det er avhengig av hva slags forhold man har. Hos oss skriver skuespillere brev til direktør med forslag angående forestilling.

Hvordan er teateret teknisk utrustet, spesielt når dere gjestespiller?

Emnet: Alt kommer an på regissørens ønsker og budsjett. Det var en periode da alle ville bruke teknologiske innovasjoner som lys, bevegelige elementer og lerreter for å følge med i utviklingen. Men bokas forfatter Thorbjørn Egner bestemte hvordan en forestilling skulle være mens han levde, og derfor er dekorasjoner laget etter hans opprinnelige tegninger fra 1955.

Gjelder det alle forestillinger?

Emnet: Thorbjørn Egners familie ser til at alle kravene til forestillinger tilfredsstilles. Sønnen hans kom til prøvene våre og passet på forberedelsen. Hvis regissør eller en skuespiller vil endre noe i teksten, sangen, dekorasjonene, må de sende en søknad slik at den blir innvilget. Det gjelder kun de forfatterne som døde for mindre enn 50 år siden. I løpet av denne tida har hans eller hennes rettsetterfølgere rett til å bestemme hvem som skal være med i teatergruppe og hvilke endringer som skal introduseres.

Tor: Jeg tror vi bør få andre skuespillere, ikke bare norske, med på forestillinger. I dag er Norge en multinasjonal og flerkulturell stat. Og jeg synes det er viktig at skuespillere på scenen representerer moderne samfunn. I motsatt fall vil teater stagnere.

Hvor mye er teater populært i landet deres?

Erik: Nå er det mye mer populært enn noensinne, spesielt i Oslo. Teater er blitt tilgjengelig. Det fins sponsorer som hjelper til å spre informasjon om forestillinger. Det fins også avtaler med butikker som tilbyr rabattkuponger til forestillinger ved kjøp.

Tor: Tidligere var teater mer privilegert, men nå er det blitt mer tilgjengelig og mer demokratisk. For eksempel er billetter til noen musikaler utsolgt i Oslo teater helt fram til neste sommer. For et innbyggermessig så lite land som Norge er det nonsens.

Har publikum også forandret seg?

Emnet: Det er interessant, men våre faste seere kler seg enkelt. Men hvis å gå i teater er en slags begivenhet, da prøver man å pynte seg.

Erik: Folk kan selvfølgelig ha på seg hva de vil, men man skal ikke glemme at vi også ser dem på samme måte som de ser oss. Derfor er det viktig at vi utveksler reaksjoner og følelser. I norske teatre er det tillatt å drikke, spise popkorn og surfe på mobilen, og vi ser det naturligvis fra scenen. Så på den ene siden er det fint at teater er blitt mer demokratisk når det gjelder etikette, men på den andre siden har vi mistet dets spesielle atmosfære.

Fins det et eget dukketeater i Norge?

Emnet: Ikke lenger. I Norge er det få som kan manipulere dukker og har nødvendig utdanning. Bare gruppa Vaka-Vaka som er profesjonelle dukkeførere. De lager forestillinger med voksen tematikk. For eksempel, om krise på Island. Noen ganger inviterer vi dem for å delta i våre forestillinger.

Tor: Nå kan man ikke få utdanning som dukkefører i Norge. Jeg vet at mange drar til Russland for å studere.

Har teaterstjerner noen privilegier når de velger teater og repertoar?

Emnet: Det er vanlig at skuespillere ikke bare spiller i teater, men blir filmet eller har TV-jobb. Slik får man flere sjanser til å bli berømt. Men det fins også noen som har viet livet sitt til teaterjobb. Til tross for at man kan få en filmrolle uten å ha nødvendig utdanning, er det strengere krav til teaterroller. Til gjengjeld har dramaskuespillere åpne dører foran seg: De kan spille i teater i årevis, og så plutselig blir de valgt ut til serie og blir publikumsfavoritter. Det er stort sett på den måten man blir stjerne.

 

 

1 kommentar

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *